jagen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ja:`g(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til jage BETYDNING OG BRUK litterært det å jage etter noe ; jakt SITATER en jagen efter effekt, der ikke sjelden bliver komisk (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 92) en evig jagen efter sin egen skjebne (Erik Fosnes Hansen Falketårnet (1991) 72)