jækel substantiv BØYNINGen; jækelen, jækler genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall jækelen ubestemt form flertall jækler UTTALE[jæ:`k(ə)l] ETYMOLOGI omdannelse av djevel; jf. dægeren BETYDNING OG BRUK muntlig djevel SITATER hvad er det for en jekel som har forbyttet hattene våre (Dagbladet 1930/77/9/1) ingen jækel hadde på forhånd fortalt oss at det var en hel konsert (Odd Medbøe Flax 176 1980)
