Det Norske Akademis Ordbok

isvekker

isvekker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av vekke, avledet med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 person som utfører isvekking
SITAT
  • en del av isvekkerne sto på selve isflaket og tynget det ned, og med haker festet til flaket dro andre det under den faste isen
     (Aftenposten 1987/176/12/1)