Det Norske Akademis Ordbok

isstarr

isstarr 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd is; annet ledd starr
BETYDNING OG BRUK
starr, især flaskestarr, som slås når tjernet eller myren er islagt
EKSEMPEL
  • slå isstarr
SITATER
  • dialektalt
     
    han slog nogle læs isstaar og fintaat oppi fjeldet
     (Hans Aanrud Fortællinger I 36 1923)
     | jf. finntott
  • dialektalt
     
    [han var] oppe ved Orrmuttusjøen og slo isstørr, gras som stakk opp over isflaten
     (Dagfinn Grønoset Anna i ødemarka 88 1972)