isse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; issen, isser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
issen
ubestemt form flertall
isser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`s:ə]
ETYMOLOGI
dansk form isse, av gammeldansk jassæ, jæssæ, jessæ, issæ, tilsvarer norrønt hjarsi, hjassi; beslektet med hjerne
BETYDNING OG BRUK
1
hodets høyeste punkt med partiet omkring
EKSEMPEL
-
en blank isse
SITATER
-
Gud knuser … den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld(Sal 68,22; 2011: skallen)
-
[han har] nok ikke ret mange hårstrå igen på sin isse
-
tidlig blank isse, med hårkransen farget cyclamen-rød
-
jf.i sorgens time, naar modgangs barske storme omsuse vor isse
UTTRYKK
fra isse til fot/fotsåle
tvers igjennom, fullstendig
-
jeg afkjøledes pludselig fra fod til isse| jf. fot
-
udisiplinert fra isse til fotsåle
-
jeg [var] ulykkelig fra isse til fotsåle
2
overført
topp (særlig av fjell)
SITATER
-
vi ere for nær under [Galdhøpiggen] til at kunne se dens høie isse
-
[et bilde av] Lortholkollens blanke isse(kjentmannsmerket.org 2012)