isoklin
substantiv
BØYNINGen; isoklinen, isokliner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isoklinen
ubestemt form flertall
isokliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isokli:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
geografi
kurve på et kart som forbinder punkter med samme inklinasjon