Det Norske Akademis Ordbok

isogon

isogon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; isogonen, isogoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isogonen
ubestemt form flertall
isogoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isogo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Isogone, engelsk isogon; til gresk isogonios 'likevinklet'; jf. også iso- og -gon
BETYDNING OG BRUK
geografi, landmåling
 linje (på kart) som forbinder punkter med samme deklinasjon