Det Norske Akademis Ordbok

isfront

isfront 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
front, rand, ytterkant av fast isdekke i havet eller på landjorden
1.1 
forreste, fremste del av bretunge
2 
fiendtlig, kald, avvisende holdning overfor noe(n) (opprinnelig brukt om slik holdning hos nordmenn overfor nazister og okkupasjonsmakt under og like etter annen verdenskrig)
 | til forskjell fra silkefront
SITATER
  • ytterliggående tilhengere av «isfronten»
     (Verdens Gang 1945/152/3/1)
  • isfront og silkefront er begreper vi har vært flinke til å lage
     (Samtiden 1946/67)
  • isfronten [i Latin-Amerika] overfor USA rekker lenger enn til arbeidere, studenter og intellektuelle
     (Sarpsborg Arbeiderblad 1969/156/2/1)
  • jf.
     Carl Hambro Ting, tanke, tale 118 1969
  • «isfronten» i landssvikoppgjøret var spesielt sterk i arbeiderbevegelsen
     (Arbeiderbladet 1987/309/14/3)
  • folk svarte på de nazistiske overgrepene med en isfront, man skulle blant annet demonstrere mot NS-medlemmer og tyskere gjennom å isolere dem på trikken og andre offentlige transportmidler
     (Tore Gjelsvik Snart kommer vår dag 66 1999)
3 
tilstand av gjensidig motvilje, avvisning, fiendtlighet
; kaldt, fiendtlig forhold (mellom noen)
EKSEMPLER
  • det oppstod en isfront mellom de to landene
  • vi har ulike meninger, men det er ingen isfront mellom oss
SITATER
  • [Knut] Hamsuns nye nasjonale sinnelag skulle få den virkning at den gamle isfront mellom ham og det norske kulturelle establishment smeltet
     (Jørgen Haugan Solgudens fall 202 2004)
  • [jeg lurte på] hva som var grunnen til isfronten mellom det tause ekteparet
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)