Det Norske Akademis Ordbok

isfjell

isfjell 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
fjell dekket av is
2 
stort, massivt stykke av flytende eller grunnstøtt is som har kalvet hvor en bre munner ut i hav eller sjø, og har ca. 80–90 % av sin masse under vann
SITATER
  • drivis fandtes der ikke i strædet, men en masse isfjeld
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 231 1903)
  • taaken er endnu en av sjøens forbandelser. Den er værre end storme og isfjeld
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 17 1914)
  • passagerene … drakk pjolter i god stemning. Da melder utsikten: «Isfjell forut!»
     (A-magasinet 23.03.1929/3 Erling Winsnes)
     | fra novellen «En nokså farlig oplevelse»
  • de største isfjellene når opptil 60 meter over vannet og bli flere tusen kvadratkilometer store
     (aftenposten.no 04.04.2015)
  • hvor mye av isfjellet som ligger over overflaten, er alltid bestemt av differansen mellom isfjellets tetthet og tettheten til sjøvannet som til enhver tid omkranser det
     (Øyvind Paasche og Erik Kolstad Hva er klima (2022) 99)
  • isfjell består utelukkende av ferskvann
     (Øyvind Paasche og Erik Kolstad Hva er klima (2022) 100–101)
UTTRYKK
toppen av isfjellet
overført
 det lille som kommer til syne eller som man kjenner til (av noe som er langt mer omfattende)
  • den registrerte ledigheten [er bare] toppen av isfjellet. De aller fleste unge gidder ikke melde seg ledige fordi de veit så inderlig vel at de verken får arbeid eller trygd
     (Helgeland Arbeiderblad 17.12.1975/4)
  • hvert år etterforskes omlag ti tilfeller av industrispionasje. Likevel – dette er trolig bare toppen av isfjellet
     (Teknisk Ukeblad 1996/nr. 37 LBK)
  • så langt er omtrent 130 000 sopparter beskrevet og akseptert, men dette er kun toppen av isfjellet
     (Håvard Kauserud Soppriket 197 2021)