isel substantiv BØYNINGen; iselen, iseler genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall iselen ubestemt form flertall iseler UTTALE[i:`s(ə)l] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt melke hos større fisk (særlig torsk) 2 dialektalt kjønnsorgan hos (hann)fisk (særlig torsk) ; krøll
