isbinde
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden, mest som perfektum partisipp
islegge slik at skipstrafikk stanses
| jf. binde
SITAT
-
de danske farvande laa iisbundne(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 301)
2
overført, sjelden
lamme som ved isende kulde
SITAT
-
rædselen isbandt hende