irritasjon
substantiv
UTTALE[iritaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin irritatio (genitiv irritationis), verbalsubstantiv til irritare 'pirre, egge',
jf. irritere
BETYDNING OG BRUK
2
irriterthet
; ergrelse
EKSEMPLER
-
føle sterk irritasjon over noe
-
til min store irritasjon fortsatte han å snakke
SITATER
-
feilgrepene – og dermed irritasjonen innen almenheten – [har] fulgt i formelige serier(Morgenbladet 1934/62/4/2)
-
noen presset seg fram mellom tilskuerne, til stor irritasjon for dem som sto forrest
-
jeg tålte ikke flere irritasjoner akkurat nå