irrigere
verb
MODERAT BOKMÅLirrigerte, irrigert, irrigering 
preteritum
irrigerte
perfektum partisipp
irrigert
verbalsubstantiv
irrigering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[irige:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin irrigare, til ir- og rigo 'vanne, væte'; jf. fransk irriguer, tysk irrigieren, engelsk irrigate; jf. også irrigasjon
BETYDNING OG BRUK
særlig om utenlandske forhold
vanne (kulturplanter, tørre jordområder) gjennom overrisling
SITATER
-
irrigere ørkner og rydde jungler(Dagbladet 1949/262/1/1)
-
vi irrigerte våre tørkestrøk(Aftenposten 1963/166/5/5)
-
irrigere landet [Iran](Aftenposten 1965/7/2/4)
-
vanntilgangen i fremtiden kan kontrolleres over større områder og kontrollen bli bedre i irrigerte områder