irrigasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; irrigasjonen, irrigasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
irrigasjonen
ubestemt form flertall
irrigasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[irigaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin irrigatio (genitiv irrigationis), verbalsubstantiv til irrigare; se irrigere;
jf. fransk irrigation, engelsk irrigation
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske forhold
overrisling med vann
; kunstig tilføring av vann til kulturplanter
SITATER
-
det er ikke naturens lov, det er menneskers verk mot naturloven, kunstig vanning, irrigasjon
-
en slik sort [hvete], som er under oppformering i Vest-Pakistan, gir under irrigasjon like store avlinger
-
et utviklet kanalsystem og en omfattende irrigasjon har … skapt grunnlag, først for vindyrking og senere for risdyrking