Det Norske Akademis Ordbok

irregularitet

irregularitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; irregulariteten, irregulariteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
irregulariteten
ubestemt form flertall
irregulariteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iregularite:´t], [i´r:egularitet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Irregularität, engelsk irregularity; se ir- og regularitet
BETYDNING OG BRUK
uregelmessighet
EKSEMPEL
  • forsinkelser bidrar til irregularitet i rutetidene