regularitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; regulariteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
regulariteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[regularite:´t]
ETYMOLOGI
fra fransk régularité, avledet av latin regularis (adjektiv) 'regelmessig'; jf. regulær; jf. tysk Regularität, engelsk regularity
BETYDNING OG BRUK
regelmessighet (i forekomst, frekvens e.l.)
SITATER
-
[Sola flyplass] har … høyere regularitet enn de fleste andre flyplasser i Nord-Europa [når det gjelder ankomst og avgang](Aftenposten 1959/366/6/5)
-
pulsene [fra verdensrommet] hadde en regularitet som hittil bare hadde vært forbundet med signaler som er styrt av mennesker(Naturen 1969/6)