Det Norske Akademis Ordbok

irredentisme

irredentisme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; irredentismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
irredentismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iredenti´sme]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av irredenta med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
politikk som søker tilbake til en tidligere grensedragning for et land, ved at områder som nå ligger i et naboland, innlemmes