irredenta
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; irredentaet, irredentaer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
irredentaet
ubestemt form flertall
irredentaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[irede´nta]
ETYMOLOGI
fra italiensk (Italia) irredenta 'det ikke befridde (Italia)', jf. ir- og latin redemptus, perfektum partisipp av redimere 'løskjøpe, befri'
BETYDNING OG BRUK
politikk
fremmedstyrt, ubefridd landområde