ironiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ironikeren, ironikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ironikeren
ubestemt form flertall
ironikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iro:´nikər]
BETYDNING OG BRUK
person som ofte er ironisk
; person som mestrer ironiens kunst
SITATER
-
en skarp ironiker(Aftenposten 1934/619/3/2)
-
han er en ironiker som selv kommer til å bli fanget av den ironi han utøver