iritt substantiv MODERAT BOKMÅLen; iritten, iritter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall iritten ubestemt form flertall iritter FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[iri´t:] ETYMOLOGI avledet av iris med suffikset -itt BETYDNING OG BRUK medisin betennelse i regnbuehinnen (iris)
