Det Norske Akademis Ordbok

iris

iris 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; irisen, iriser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
irisen
ubestemt form flertall
iriser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:´ris]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk iris 'regnbue' (også brukt som navn på regnbuens gudinne)
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi
 regnbuehinne
SITATER
  • plutselig så hun på meg med alt det blå i irisen
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 18 1952)
  • de gråblå øynene, spettene i iris
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 44 1988)
  • øyne som tinntallerkener, der iris var fullstendig oppslukt av pupillen
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 148 1997)
2 
botanikk, hagebruk
 plante i slekten iris
 | jf. hageiris, sibiriris
SITAT
  • dragten var mørkeblaa med gule og violette iris utover
     (Sigrid Undset Jenny 120 1911)
2.1 
botanikk
 slekt i sverdliljefamilien av planter med smale, lange blad og ugrenet stengel med én eller flere blomster i toppen
 | vitenskapelig navn Iris