Det Norske Akademis Ordbok

irettelegge

irettelegge 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
jus
 legge (et dokument, forhold) frem i retten
SITAT
  • hans alibi … kunne irettelegges ved en mened fra meg
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 120 1943)
gjøre ferdig (til behandling, diskusjon, avgjørelse e.l.)
; legge til rette
SITATER
  • hr. Oddvar irettela atter sine evner og sin ikke helt naturlige spillemaate
     (Gunnar Heiberg Norsk teater 66 1920)
  • alle ting av betydning er irettelagt
     (Tidens Tegn 1929/52/6/5)
  • noe eksakt materiale [om ungdommens religiøse interesse] kan … ikke irettelegges på dette området
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 139 1933)