Det Norske Akademis Ordbok

ioniserende

25 treff

  • radiometri

    substantiv måling av ioniserende og ikke-ioniserende stråling (elektromagnetisk strålingsenergi) jf. radiometrisk ...
  • strålingsfysikk

    substantiv del av fysikken som omfatter utsendelse, forplantning, absorpsjon og virkning av radioaktiv stråling og annen ioniserende stråling, spesielt virkning av ioniserende str&ar...
  • stråleskade

    substantiv skade av vev eller organer, fremkalt av store doser ioniserende stråling jf. strålingssyke ...
  • gnistkammer

    substantiv apparat som brukes for å registrere spor etter ioniserende partikler med høy energi ...
  • radiosyntese

    substantiv fremstilling av kjemiske forbindelser ved bestråling med ioniserende stråler, oftest fra en kjernereaktor ...
  • boblekammer

    substantiv kar fylt med kondensert gass, i alminnelighet flytende hydrogen, brukt til å studere hvordan ioniserende partikler beveger seg jf. tåkekammer ...
  • rad

    substantiv (eldre) enhet for absorbert dose av ioniserende stråling jf. gray ...
  • ionium

    substantiv naturlig, radioaktiv isotop av grunnstoffet thorium kjemisk symbol Io ...
  • helsefysiker

    substantiv person som er utdannet i og arbeider med helsefysikk, dvs. læren om virkningene av ioniserende stråling og beskyttelsen mot helsefarlige virkninger av den ...
  • høyenergetisk

    adjektiv med høy energi jf. ioniserende stråling ...
  • scintillasjonsteller

    substantiv detektor for ioniserende stråling som utnytter at krystaller sender ut et svakt lysglimt, scintillerer, når de treffes av en energirik partikkel ...
  • helsefysikk

    substantiv læren om virkningene av ioniserende stråling og beskyttelsen mot helsefarlige virkninger av den ...
  • ionedose

    substantiv mål for total ladning av positive (eller negative) ioner som frigjøres i en avgrenset luftmengde når den utsettes for ioniserende stråling, dividert med masse...
  • strålebehandle

    verb behandle medisinsk med ioniserende stråling (røntgenstråling, gammastråling eller partikkelstråling) ...
  • tåkekammer

    substantiv apparat som brukes til påvisning av ioniserende partikler og som består av en sylinder fylt med en gassblanding hvor spor etter partiklene kan observeres ...
  • dosemeter

    substantiv instrument til å måle den ioniserende virkningen av radioaktiv stråling jf. stråledose ...
  • strålebehandling

    substantiv medisinsk behandling med ioniserende stråling (røntgenstråling, gammastråling eller partikkelstråling) ...
  • deltastråle

    substantiv stråle av elektroner, som blir slått løs når ioniserende partikler med stor hastighet bremses ned i et stoff ...
  • stoppeevne

    substantiv mål for et stoffs evne til å bremse en ioniserende partikkel, f.eks. en alfapartikkel måles i energitap pr. veilengde ...
  • stråledose

    substantiv mål for ioniserende stråling ...
  • bakgrunnsstråling

    substantiv stråling som skyldes kilder utenfor den kilde som det måles på eller refereres til, naturlig stråling i form av ioniserende stråling fra verdensrommet, ...
  • stråling

    substantiv energi og/eller materie som utgår med stor hastighet fra en strålekilde, jf. elektromagnetisk stråling, radioaktiv stråling, kosmisk stråling, ioniseren...
  • ionisere

    verb fremkalle, spalte i, danne ioner ...
  • dose

    substantiv tilmålt mengde av et stoff eller legemiddel, porsjon, mengde av overført stråling ...
  • radioaktiv

    adjektiv som har den egenskap at atomkjernen omdannes, desintegrerer, henfaller og under denne prosessen sender ut ioniserende stråling i form av partikler og/eller elektromagnetisk str&...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt