ionebytter substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd avledet av bytte med suffikset -er BETYDNING OG BRUK kjemi stoff som kan absorbere visse ioner og samtidig avgi noen av sine egne ioner, særlig brukt til å adskille forholdsvis like ioner
