inveksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inveksjonen, inveksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inveksjonen
ubestemt form flertall
inveksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invekʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin invectio (genitiv invectionis) 'innførsel;
irettesettelse, angrep'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
; skjellsord
SITAT
-
de hadefuldeste invektioner(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 210)