invektiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; invektivet, invektiver 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
invektivet
ubestemt form flertall
invektiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invekti:´v]
ETYMOLOGI
fra senlatin invectiva 'skjellsord'
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest i flertall
skjellsord
SITATER
-
invektivene blir ikke engang forsøkt begrunnet
-
Undset sparer ikke på invektivene i sin omtale av Luther
-
hun ble frosset ut av bedriften, mobbet og baktalt, for til slutt å bli sparket ut i mørket med et tonefølge av grove invektiver(Christian Borch Sannhetens kår 218 2009)