Det Norske Akademis Ordbok

invadere

invadere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinvaderte, invadert, invadering
preteritum
invaderte
perfektum partisipp
invadert
verbalsubstantiv
invadering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invade:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin invadere, av in- og vadere 'gå'; jf. tysk invadieren, engelsk invade
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om fiendtlig hær
 trenge inn, frem i et land eller område
1.1 
om insektsverm e.l.
 fly inn over
; hjemsøke
1.2 
om store menneskemengder, tallrike enkeltpersoner e.l.
 gjøre sitt inntog i, på
; besøke i stort antall
2 
overført
2.1 
gjøre sitt inntog i eller på
2.2 
i adjektivisk presens partisipp
 som ikke respekterer andres (personlige, private eller intime) grenser
; grenseoverskridende
1 
om fiendtlig hær
 trenge inn, frem i et land eller område
SITATER
  • byen og landet [hadde] vært invadert av germanske vandaler
     (Jens Bjørneboe Politi og anarki 29 1972)
  • aztekene oppfattet aldri at de ble invadert av spanjolene
     (Georg Johannesen Romanen om Mongstad 95 1989)
  • [flyveren] var kommet for å invadere Norge. På vingene hadde han Hitlers svarte tegn, et svart kors
     (Axel Jensen Jumbo 8 1998)
1.1 
om insektsverm e.l.
 fly inn over
; hjemsøke
SITATER
  • coloradobillen invaderer Nederland
     (Aftenposten 1948/263/1/5)
  • tusener av veps har i disse dager invadert Tromsø
     (Aftenposten 1963/407/11/4)
  • et uttjent præriehus i ferd med å invaderes av flyvesand
     (Tor Ulven Avløsning 30 1993)
  • han kunne ha blitt invadert av parasitter som trivdes i det fruktbare nil-slammet
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
1.2 
om store menneskemengder, tallrike enkeltpersoner e.l.
 gjøre sitt inntog i, på
; besøke i stort antall
SITATER
  • fjellet invaderes
     (Aftenposten 1960/88/1/1–6)
  • Botanisk Have på Tøyen invaderes av et par tusen mennesker hver dag
     (Aftenposten 1961/324/1/7)
  • Oslo invadert av verdens friidrettsstjerner
     (Dagbladet 1968/156/1/1–3)
  • [jeg] er blitt så rasende på journalister, som uten varsel og innbydelse invaderte min hule, sogar med kamera
     (Agnar Mykle Alter og disk 204)
2 
overført
2.1 
gjøre sitt inntog i eller på
 | jf. erobre
SITATER
  • [NN] pakker sei for harde livet og gjør seg klar til å invadere det amerikanske supermarked for godt
     (Sunnmørsposten 1970/129/12/1)
  • blir sovjetisk økonomi langsomt invadert av vestlige kapitalinteresser?
     (Espen Haavardsholm Grip dagen 65 1973)
  • å sette problemer under debatt … er det samme som å la essayet invadere romanen. En roman er et essay dividert med et eventyr
     (Georg Johannesen Moralske tekster 65 1994)
  • omsorgsideologien har invadert de forskjelligste livsområder: familie, skole, sport og bedriftsliv
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 75 1986)
  • invaderes av andres hatefullhet
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 96 1991)
  • hun [har] vært for direkte igjen og han føler seg presset og invadert
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 155 1997)
  • norske jenter invaderte alle sjangre; pop, rock, roots, metal og elektronika
     (Marta Breen Piker, vin og sang 163 2006)
  • telefoner … er så invaderende. De finner meg overalt
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 15 2017)
2.2 
i adjektivisk presens partisipp
 
invaderende
 som ikke respekterer andres (personlige, private eller intime) grenser
; grenseoverskridende
SITATER
  • invaderende krav
     (Even Ruud og Odd Are Berkaak Den påbegynte virkelighet 190 1992)
  • balansen mellom å skulle passe på [barn] og det å bli overbeskyttende eller invaderende, er hårfin
     (Birgit Hegge Med hjerte for seksualiteten 114 2018)
  • [Maud] er litt for nær en invaderende svigermor, og det i en ikke altfor monden hovedstad
     (Tore Rem Olav V. Den fremmede 32 2020)