Det Norske Akademis Ordbok

intrikat

intrikat 
adjektiv
BØYNINGintrikat
UTTALE[intrika:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin intricatus, perfektum partisipp av intricare, se intrigere
BETYDNING OG BRUK
1 
svært innviklet
; flokete
; vrien
EKSEMPEL
  • et intrikat spørsmål
SITATER
  • du må medgive, at sagen er forbistret fatigant – nej intricat
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 14 (1871))
  • bekymringsfuldt optaget af et intrikat studium
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 3 1883)
  • så går det, når der kommer galne folk og presenterer den intrikate fordringen
     (Henrik Ibsen Vildanden 200 1884)
     | ubehagelige
  • det intrikate nettet av brede, velbygde veier strukket gjennom imperiet
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • rektangulære skap … fri for ornamentikk annet enn de intrikate kvadratiske innfellingene
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • Solveig og Anne Lisbet hoppet og danset fram og tilbake ifølge de intrikate mønstrene de behersket så fullkomment
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 139 2009)
  • [han] stavet seg gjennom Heideggers uhyggelig intrikate tysk i Sein und Zeit
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 135 2009)
2 
vanskelig
; kinkig
SITAT
  • i den intrikate belysning led han samme skuffelse, som mangen brav skytter har lidt før ham
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 475 1903)
3 
mest om person
 vrien og vrang
; lur
SITATER