Det Norske Akademis Ordbok

intrigespill

intrigespill 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
litterært
 spill med, av intriger
; intrigespinn
SITATER
  • «Det har været intrigespil,» afbrød Gilbert ham. «De har spillet en hel komedie med mig.»
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 81 1914)
  • hun [blir] innviklet i et komplisert intrigespill
     (Ellisiv Steen Det norske nasjonalhistoriske drama 1756–1974 59 1976)
  • det var vennene som hadde utviklet intrigespillet, hadde spilt det mot hverandre
     (Toril Brekke Aske 245 1999)
  • hva kan komediens obligatoriske intrigespill plukke av en slik skikkelse?
     (Lars Roar Langslet Den store ensomme 193 2001)