intrigemaker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -maker
BETYDNING OG BRUK
person som lager intriger, bruker knep og lurerier for å oppnå noe
SITATER
-
intrigemakeren [i stykket], som rett og slett heter Henrik, tar ham på ordet
-
anklagene mot ham må ha vært fabrikkert av reaksjonære intrigemakere