Det Norske Akademis Ordbok

intrigemaker

intrigemaker 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd -maker
BETYDNING OG BRUK
person som lager intriger
SITATER
  • intrigemakeren [i stykket], som rett og slett heter Henrik, tar ham på ordet
     (Rolf Nyboe Nettum Fantasiens regnbuebro 63 1992)
  • anklagene mot ham må ha vært fabrikkert av reaksjonære intrigemakere
     (Terje Emberland og Bernt Rougthvedt Det ariske idol 220 2004)