Det Norske Akademis Ordbok

intrigant

Likt stavede oppslagsord
intrigant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; intriganten, intriganter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intriganten
ubestemt form flertall
intriganter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intriga´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk intrigant, substantivering av intrigant (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 person som lager intriger, bruker knep
SITATER
  • jeg tenker folk har intrigert så lenge mot vår gode konge, at han liker det, og nu lager han intriganter selv
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 124 1950)
  • «Han er selve sjef-politikeren blant oss, intriganten som aldri spiller med fordekte kort.»
     (Nils Johan Ringdal Ordenes pris 233 1993)
     | sitat fra Paul Gjesdahl
  • argumentene er de samme som den sortgule intrigant Jakob Sverdrup brukte mot Arne Garborg tre år tidligere
     (Ketil Bjørnstad Jæger 255 2001)