intonere
verb
MODERAT BOKMÅLintonerte, intonert, intonering 
preteritum
intonerte
perfektum partisipp
intonert
verbalsubstantiv
intonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intone:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin intonare; jf. fransk entoner, tysk intonieren
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
angi den tonehøyde som utøverne må rette seg etter
; gi tonen
SITAT
-
ubevisst bruker vi musikalske virkemidler for å kommunisere med barn fra de er nyfødte. Vi legger toneleiet opp og ned, pludrer, dramatiserer og intonerer(Adresseavisen 25.11.2013/35)
2
musikk
begynne en sang eller et instrumentalt musikkstykke
| jf. sette i
SITATER
-
musiken bag dem intonerede en potpourri af Offenbachs «Røverne»(Aftenposten 20.10.1914/3 Øvre Richter Frich)| fra kjellerføljetongen «Havets øine»
-
et musikkorps på seks mann intonerte Ja, vi elsker
3
musikk, især om sanger, stryker
sette an tonene (i riktig høyde)
| jf. detonere
SITAT
-
en tilbøielighet for å intonere litt for lavt(Arbeiderbladet 1932/100/7/5)
4
musikk
fjerne klanglige ujevnheter som kan finnes i et nybygget
eller restaurert instrument, især orgel og klaver
SITAT
-
orgelet [i Sørum kirke] ble i 1962 stemt, men ikke intonert. Det vil si at hver enkelt pipe ikke ble tunet i forhold til kirkerommet og andre stemmer(Indre Akershus Blad 19.12.2014/13)