intimere
verb
BØYNINGintimerte, intimert, intimering 
preteritum
intimerte
perfektum partisipp
intimert
verbalsubstantiv
intimering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intime:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin intimare, grunnbetydning 'føye til innvendig; bibringe; meddele'
BETYDNING OG BRUK
1
jus, religion, nå sjelden
innlede
SITAT
-
[orgelets høye malmpiper] begynde at intimere dommedagschoralen
2
sjelden
gjøre fortrolig, intim (med)
SITAT
-
jeg har været lykkelig nok til at blive intimeret i det sosiale liv hos rene perler af befolkningen(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 297)