intimasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intimasjonen, intimasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intimasjonen
ubestemt form flertall
intimasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intimaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
jus, religion, nå sjelden
det å intimere(s)
; innledning
; innledende tale
SITATER
-
efter den sedvanlige intimation begyndte fogden
-
Luthers, Kalvins, o. a. fl. partielle [reformasjoner] vare kun intimationerne til den almene restauration