intervenere - Det Norske Akademis ordbok

intervenere

verb

MODERAT BOKMÅLintervenerte, intervenert, intervenering

preteritum

intervenerte

perfektum partisipp

intervenert

verbalsubstantiv

intervenering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[intərvene:´rə]

ETYMOLOGI

fra latin intervenire, av inter, se inter-, og venire 'komme'

BETYDNING OG BRUK

særlig politikk

gripe inn, blande seg inn (i konflikt, i indre stridigheter i stat e.l. ved bruk av makt)

SITATER

[USA] var avslørt etter å ha intervenert i hemmelighet i afrikanske saker

(Fritz Nilsen Cuba i Afrika 34 1979)
det internasjonale samfunnet har en plikt til å intervenere der de globale verdiene er truet

(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
i adjektivisk presens partisipp

intervenerende journalistikk; det er mediene som driver fram begivenhetene og etablerer fokus

(Apollon 2003/nr. 3/6/2)