Det Norske Akademis Ordbok

intervenere

intervenere 
verb
MODERAT BOKMÅLintervenerte, intervenert, intervenering
preteritum
intervenerte
perfektum partisipp
intervenert
verbalsubstantiv
intervenering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərvene:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin intervenire, av inter, se inter-, og venire 'komme'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig politikk
 gripe inn, blande seg inn (i konflikt, i indre stridigheter i stat e.l. ved bruk av makt)
SITATER
  • [USA] var avslørt etter å ha intervenert i hemmelighet i afrikanske saker
     (Fritz Nilsen Cuba i Afrika 34 1979)
  • det internasjonale samfunnet har en plikt til å intervenere der de globale verdiene er truet
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • i adjektivisk presens partisipp
     
    intervenerende journalistikk; det er mediene som driver fram begivenhetene og etablerer fokus
     (Apollon 2003/nr. 3/6/2)
1.1 
gripe inn
; gå imellom
; mekle
EKSEMPEL
  • intervenere til fordel for noen
SITAT
  • helseministeriet hadde intervenert og forklart saken
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
2 
økonomi
 innfri eller akseptere en veksel for regning av en vekselskyldner
3 
økonomi, om sentralbank
 påvirke kursutviklingen ved å kjøpe eller selge valuta i større mengder