interrogativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; interrogativet, interrogativer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
interrogativet
ubestemt form flertall
interrogativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərå´g:ativ]
ETYMOLOGI
substantivering av interrogativ (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
spørrende pronomen, adverb eller setning