Det Norske Akademis Ordbok

interpretere

interpretere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinterpreterte, interpretert, interpretering
preteritum
interpreterte
perfektum partisipp
interpretert
verbalsubstantiv
interpretering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərprete:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin interpretari, avledet av interpres 'mellommann, tolk'; jf. interpretasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig filologi
 forklare, tolke (et tekststed, en tekst)
SITAT
  • først de interpreterte skikkelsene er fullt ut «virkelige» for Dante, slik først det interpreterte utsagnet er «sant» i egentlig mening
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 30–31)
2 
litterært
 tolke
; tyde
; forklare
SITAT
  • det er ikke vanskelig å interpretere hans oppførsel. Klare symptomer peker mot en mann som har fattet sin beslutning
     (Jan Kjærstad Speil 463 1982)