interpretasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; interpretasjonen, interpretasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
interpretasjonen
ubestemt form flertall
interpretasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərpretaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin interpretatio (genitiv interpretationis), verbalsubstantiv
til interpretari 'fortolke'; jf. interpretere
BETYDNING OG BRUK
1
særlig filologi
fortolkning, forklaring (av tekst, tekststed)
2
litterært
tolkning, utlegning (av kunstverk e.l.)
SITAT
-
vår interpretasjon av et fåtalls bilder er til ende(Jan Kjærstad Speil 27 1982)