Det Norske Akademis Ordbok

interpret

interpret 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; interpreten, interpreter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
interpreten
ubestemt form flertall
interpreter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərpre:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin interpres (genitiv interpretis) 'formidler; fortolker'; jf. interpretere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 tolk
; oversetter
2 
kunstner (særlig musiker, sanger, dirigent, skuespiller) som fremfører og tolker en annen kunstners verk
; tolker
; fortolker
SITATER
  • en sanndru interpret av den store mester
     (Nationen 1929/43/3/6)
  • interpreter av en slik størrelsesorden har lett for å få det meste av oppmerksomheten rettet mot seg
     (Dagbladet 1969/88/4/3)
  • jf.
     
    sonaten op. 109, E-dur avdekket hans fornemme egenskaper som Beethoveninterpret
     (Dagbladet 1970/222/13/5)
  • komponisten er … sjelden verkets beste interpret
     (Finn Benestad Musikk og tanke 404 1976)