interpolator
substantiv
BØYNINGen; interpolatoren, interpolatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
interpolatoren
ubestemt form flertall
interpolatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərpola:´tor]
ETYMOLOGI
fra latin interpolator, avledet av interpolare, se interpolere; jf. suffikset -ator; jf. tysk Interpolator, engelsk interpolator
BETYDNING OG BRUK