interpellere
verb
MODERAT BOKMÅLinterpellerte, interpellert, interpellering 
preteritum
interpellerte
perfektum partisipp
interpellert
verbalsubstantiv
interpellering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərpele:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin interpellare, grunnbetydning 'avbryte ved å snakke'; jf. fransk interpeller, tysk interpellieren, engelsk interpel
BETYDNING OG BRUK
særlig politikk
fremsette en interpellasjon til
EKSEMPEL
-
interpellere regjeringen om noe
SITATER
-
skal De ind og interpellere?
-
Knuts endelige afstraffelse skulde finde sted her. Han skulde blive «alvorlig interpelleret»
-
jeg forsøkte en årle morgenstund å interpellere de unge herrer angående problemet
-
justisminister Hanne Harlem var blitt interpellert om pressens tradisjonelt manglende adgang til den årlige Olje- og energikonferansen(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)