interpellasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; interpellasjonen, interpellasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
interpellasjonen
ubestemt form flertall
interpellasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərpelaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin interpellatio (genitiv interpellationis), verbalsubstantiv
til interpellare; jf. interpellere; jf. fransk interpellation, tysk Interpellation, engelsk interpellation
BETYDNING OG BRUK
særlig politikk
muntlig forespørsel som fremsettes i en debatterende og
besluttende forsamling, særlig forespørsel som en representant i nasjonalforsamling
retter til et medlem av regjeringen
EKSEMPEL
-
anmelde, besvare en interpellasjon
SITAT
-
tidligere varaordfører … fra Det Norske Arbeiderparti hadde innlevert følgende interpellasjon: …