interpellant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; interpellanten, interpellanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
interpellanten
ubestemt form flertall
interpellanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərpela´nt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
særlig politikk
person som interpellerer
SITAT
-
forsøke å dytte en iskrem eller to nedigjennom halsen på interpellanten