intermitterende
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərmite:´r(ə)nə]
ETYMOLOGI
presens partisipp av intermittere
BETYDNING OG BRUK
fysikk, medisin
som finner sted med visse avbrytelser
; som kommer igjen tidvis, i perioder
SITATER
-
et af de sædvanlige intermitterende anfald af kjækhed(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 48)
-
de intermitterende utladninger man får fra et batteri leydnerflasker
-
pæren lyser med en illevarslende dirring, intermitterende
UTTRYKK
intermitterende feber
feber som opptrer i perioder, f.eks. ved malaria
-
der forelaa … en utpræget aphasi og intermitterende feberandfald
intermitterende puls
puls med uregelmessige, avbrutte pulsslag
intermitterende gange
haltende gange