Det Norske Akademis Ordbok

intermittere

intermittere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLintermitterte, intermittert, intermittering
preteritum
intermitterte
perfektum partisipp
intermittert
verbalsubstantiv
intermittering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərmite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin intermittere 'avbryte, stoppe opp'; se også intermitterende
BETYDNING OG BRUK
danne pauser
; avbryte