intermisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intermisjonen, intermisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intermisjonen
ubestemt form flertall
intermisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərmiʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
medisin
forbigående opphør av sykdomssymptomer