Det Norske Akademis Ordbok

interfon

interfon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; interfonen, interfoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
interfonen
ubestemt form flertall
interfoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərfo:´n], [i´ntərfon]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk interphone; jf. inter- og -fon
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 intern telefon
 | jf. hustelefon
SITAT
  • vi kan snakke over interfonen uten at noen hører oss
     (Leif Hamre Fly uten fører 3 1978)