interaksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; interaksjon, interaksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
interaksjon
ubestemt form flertall
interaksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərakʃo:´n]
BETYDNING OG BRUK
1
vekselspill, samspill (mellom to eller flere komponenter,
faktorer)
; vekselvirkning
; det å interagere
SITATER
-
våre handlinger formes av et felt av faktorer i interaksjon(Samtiden 1968/244)
-
interaksjonen mellom [de økonomiske] variablene(Morgenbladet 1984/156/2/5)
-
også en teoretisk eller vitenskapelig tekst er en tekst, og står som sådan i interaksjon med andre tekster
-
dette usmakelige pisset [hjemmebrent] får ligge i fred en ti års tid, i lydløs interaksjon med det lurvete treverket i en eiketønne(Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
-
legens vurdering [blir] en interaksjon mellom det han har lest i boka, og det han har lært gjennom 30 års praksis(Irene Levin Hva er sosialt arbeid (2021) 68)
2
utveksling av meningsinnhold (tanker, følelser osv.) mellom
to eller flere personer gjennom tale, håndbevegelser, mimikk e.l.
SITATER
-
samlingen av personer som står i umiddelbar interaksjon (samhandling) med hverandre og identifiserer seg (har samfølelse) med hverandre(Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1958/2/6/1)
-
hvis man har alle sine hjerneceller i behold, er man … stadig i interaksjon med omgivelsene(Bergens Tidende 1969/63/7/6)
-
denne anende opplevende substans var i stadig interaksjon med omgivelsene via sine sanser
2.1
kommunikasjon i form av samtale
SITATER
-
kantinekø på Blindern, interaksjon forekommer sjelden unntatt blant kjente(Kristin Hoel Før i morgen 50 1979)
-
pasient og terapeut må sammen evne å komme i hurtig dynamisk interaksjon