intensjon
substantiv
UTTALE[intenʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin intentio (genitiv intentionis) 'det å
strekke ut', verbalsubstantiv til intendere 'strekke, rette mot', se intendere
BETYDNING OG BRUK
1
hensikt
; baktanke
; plan
EKSEMPEL
-
lovens intensjoner
SITATER
-
Marthina Stampe [takket] fru Braach for hendes godhetsfulde intentioner
-
alle de gode ting i forfatterens intensjon(Morgenbladet 1934/297/4/3)
-
[det hender] at kvinner mister ting, med eller uten intensjon, og da bør den galante herre plukke tingen opp for henne(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
UTTRYKK
ha intensjon om
ha til hensikt
; planlegge
-
familien Carlsen hadde på sin side ingen intensjoner om å la fiskepuddingen bli kald(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
2
språkvitenskap, filosofi
betydnings- eller begrepsmessig innhold av ord eller begrep
; karakteristiske trekk eller egenskaper som knytter seg
til ord eller begrep
; mening
; betydning
| til forskjell fra ekstensjon
EKSEMPEL
-
et begrep med stor intensjon har liten ekstensjon, og omvendt