intensjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intensjonen, intensjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intensjonen
ubestemt form flertall
intensjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intenʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin intentio (genitiv intentionis) 'det å
strekke ut', verbalsubstantiv til intendere 'strekke, rette mot', se intendere
BETYDNING OG BRUK
1
hensikt
; baktanke
; plan
EKSEMPEL
-
lovens intensjoner
SITATER
-
Marthina Stampe [takket] fru Braach for hendes godhetsfulde intentioner
-
alle de gode ting i forfatterens intensjon(Morgenbladet 1934/297/4/3)
-
[det hender] at kvinner mister ting, med eller uten intensjon, og da bør den galante herre plukke tingen opp for henne
UTTRYKK
ha intensjon om
ha til hensikt
; planlegge
-
familien Carlsen hadde på sin side ingen intensjoner om å la fiskepuddingen bli kald(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
2
språkvitenskap, filosofi
betydnings- eller begrepsmessig innhold av ord eller begrep
; karakteristiske trekk eller egenskaper som knytter seg
til ord eller begrep
; mening
; betydning
| til forskjell fra ekstensjon
EKSEMPEL
-
et begrep med stor intensjon har liten ekstensjon, og omvendt