Det Norske Akademis Ordbok

intensjon

intensjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; intensjonen, intensjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intensjonen
ubestemt form flertall
intensjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intenʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin intentio (genitiv intentionis) 'det å strekke ut', verbalsubstantiv til intendere 'strekke, rette mot', se intendere
BETYDNING OG BRUK
1 
hensikt
; baktanke
; plan
EKSEMPEL
  • lovens intensjoner
SITATER
  • Marthina Stampe [takket] fru Braach for hendes godhetsfulde intentioner
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 9 1923)
  • alle de gode ting i forfatterens intensjon
     (Morgenbladet 1934/297/4/3)
  • borgerskapet følger kongens intensjon om mest mulig ildsikkerhet
     (Byborgerens hus i Norge 45–46 Arno Berg 1963)
     | fra kapittelet «Christian IV’s Christiania»
  • [det hender] at kvinner mister ting, med eller uten intensjon, og da bør den galante herre plukke tingen opp for henne
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk 60 2005)
  • den antatte intensjonen hos akkurat den som truer, og hvordan akkurat den som trues, oppfatter ytringen, kan være avgjørende [for om ytringen er straffbar]
     (Anine Kierulf Hva er ytringsfrihet 112 2021)
UTTRYKK
ha intensjon om
ha til hensikt
; planlegge
  • familien Carlsen hadde på sin side ingen intensjoner om å la fiskepuddingen bli kald
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
2 
språkvitenskap, filosofi
 betydnings- eller begrepsmessig innhold av ord eller begrep
; karakteristiske trekk eller egenskaper som knytter seg til ord eller begrep
; mening
; betydning
 | til forskjell fra ekstensjon
EKSEMPEL
  • et begrep med stor intensjon har liten ekstensjon, og omvendt