intendantur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intendanturen, intendanturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intendanturen
ubestemt form flertall
intendanturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)ndantu:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
militær avdeling med ansvar for utrustning, forpleining,
bekledning, regnskapsførsel m.m.
EKSEMPEL
-
Hærens intendantur
SITATER
-
jeg [hadde] deltat i krigen og udmerket mig – ved intendanturen
-
forslag til revisjon av intendanturen og forvaltningstjenesten i koloniene